Møter som føles som “blablabla”

Joker er fortsatt deltakende på et nærværsprosjekt i Skaun kommune og hadde tidligere i denne uka en workshop med holdnings- og kulturarbeid med en enhet. Tilbakemeldingene er gode og de sier blant annet at det er en god arbeidsform for å ta opp ømfintlige tema; her sykefravær. Og at det er en metode der alle blir nødt å engasjere seg fordi man tar standpunkt ved å bevege seg i rommet.

Jeg ser likevel stillheten, at mange ikke våger bruke stemmen sin i plenum og dette spesielt hvis de ikke er så godt kjent med gruppen fra før og da tenker jeg: hvor mange velger da å ikke ta ordet daglig rundt omkring i f.eks. møter i arbeidslivet?

Om vi skal fremme deltakelse og få flere til å kjenne på ansvar må vi søke etter møteformer som er mer variasjonsrike og engasjerende. Og slik får vi også de som ellers er stille, til å ta ordet – målet må være at flere tar ordet. En demokratiseringsprosess.

Øvelsene Joker bruker er enkle å delta i, men det krever mot å bryte faste møteritualer og tradisjoner. Tørr du bryte stillheten?