Er min stemme egentlig viktig?

Her om dagen så jeg Trygdekontoret spesial; et program der Thomas Seltzer besøker familie i Texas for å snakke litt om valget, før valget.

Du vet at du har det godt i velferdsstaten Norge, du vet at det er veldig mange som ikke har det så godt som deg, både i Norge og ellers i verden. Etter dette programmet var jeg likevel litt satt ut. Mye fordi hvordan Seltzers familie hadde det, men mest fordi de var så overbevist om at deres mening ikke betydde noe – min stemme har ikke noe å si. Etter dette programmet skjønte jeg bedre hvorfor USA endte opp med Trump.

Hvordan kan det gå så langt? Hvorfor blir mennesker overbeviste om at deres meninger ikke er viktige?

I den norske regjeringens stortingsmelding «På rett vei» skrives det om demokrati og deltakelse; at skolen skal bidra til å gjøre norske elever til aktive medborgere, stimulere til medbestemmelse og deltakelse. Enkeltmenneske skal ikke bare få sin rett, men samtidig ha et ansvar for å bidra til felleskapets beste. Skolens opplæring til kritisk tenkning og selvstendighet er utfordrende og viktig i dagens samfunn (Meld. St 20). Jeg vet ikke nok om USA, men skjønner noe har gått galt på veien; over lang tid.

Her i Norge har vi omtrent 25 % dropouts fra den videregående skolen. Et mye omtalt problem. Hvorfor klarer vi ikke engasjere flere elever i skolen? – Fordi det blir for lite variasjon, for lite aktivt, for lite kreativt, for lite bidragsmuligheter. Elevene anser ikke sin stemme som viktig nok.

Mette Bøe Lyngstad, førstelektor på HiB snakker i en PechaKucha om drama som læringsform. Om å ta på seg nye briller for å se ting på andre måter. Det aktiverer og engasjerer.

Det skjer noe når du reiser deg og tar en plass i rommet. Det må ikke alltid være i fiksjon, det kan også være i enkle, aktive øvelser. For å vekke interesse, skape debatt og oppfordre til refleksjon. Vi trener ikke nok! Vi må øve på å ta standpunkt, øve på å ytre meningene våre og vi må øve på å lytte og reflektere.

Heldigvis har jeg en jobb hvor jeg kan utfordre mennesker til å øve på nettopp dette og ser hvor godt det gjør dem. Ser hvordan de sakte, men sikkert hever hodet og i større grad tør å ta plass – min stemme er også viktig!

Derfor; et rungenede JA til drama som læringsform i skolen!

 

Engasjert hilsen fra stolt drama- og teaterpedagog og Joker

img_3343